Didaktikk for digital kompetanse

Jeg må også komme med en erkjennelse. Det beste som noen gang er skjedd meg i skolesammenheng er å få mappevurdering. Endelig får man en ny sjanse og rom for utvikling. Det å oppleve at noe man har produsert kan være til nytte ut over den aktuelle oppgaven er en fantastisk følelse. Jeg er stadig inne på "mappa mi" for å låne et godt sitat eller et godt poeng eller deler av didaktikken, eller bare for å lese og repetere.
Det er jo kanskje naivt å tro at 2 klassingene som jeg hjelper til med å brette over skoene på, som får hjelp av foreldre til å lese ukeplan, pakke bøker, huske beskjeder, at de skal fikse arkivering av mapper på datamaskinen på null komma svis. Det må vel der som alle andre steder terpes og øves og gjentas og gjentas en gang til osv. Didaktikk for digital kompetanse tenker jeg må være noe.
Jeg måtte få ut frustrasjonen min sist (etter en vikartime), selv om innlegget var lagt opp som et kåseri. Siden jeg fikk så gode kommentarer på innlegget begynte jeg også å tenke. Jeg har lest boka "den femte grunnleggende ferdigheten", men jeg så at Heidi hadde skrevet et godt innlegg om det i sin blogg. Jeg har lest mange artikler på internett og bl.a. artikkelen i bedre skole nr. 3 2007 der Tor Arne Wøler tar opp dette med digitale mapper.

her kommer noe fra artikkelen jeg har lest, og det kommer mere senere også.
Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk i alle nivåer i utdanningen. Det er en setning som på et eller annet vis har nådd fram til de aller fleste kommuner og skoler. Mange skoler har investert i en eller form for LMS (Learnng Management System). Da ser man også for seg at bruk av LMSene gir en digital kompetanse, uten store anstrengeleser.
Som jeg også tenker så sier også Tor Arne Wøler at det skal mer til for å få digital kompetanse. Digitale ferdigheter er en liten del av det som er nødvendig for å få digital kompetanse innenfor undervisning og læring. Det meste av den digitale kompetansen ligger i hodet og pedagogikken. Tor Arne Wøler kommer med en definisjon av digital kompetanse: digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruka av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring, læring og for å lære å lære.
For at elever og lærere skal nå en slik digital kompetanse, holder det ikke med LMSer. Vi må velge å arbeide med utgangspunkt i pedagogikken og ikke teknologi. Didaktikk blir et sentralt begrep i arbeidet med å integrere digitale medier i skolen.

Og det er vel det jeg også har tenkt meg fram til og som vi har diskutert på samling, at vi må ta utgangspunkt i pedagogikken og ikke teknologien.

LAGRET FOR FREMTIDEN

Her er noen tanker fra meg

I mange bøker om digital kompetanse, og bruk av digitalt verktøy i skolen snakkes det mye om mapper og porteføljer. Det har til og med vært skrevet om tekster som er blitt produsert på ungdomsskolen og som har etter ny lærdom, redigering og fiksing har kommet til heder over verdighet igjen som ny tekst på videregåene. Jeg må si at jeg føler at de ting er noget mere komplisert enn det høres ut på papiret. Jeg har selv deltatt i klasser som driver med Trageton(Å skrive seg til lesing) og der mapper og porteføljer er en stor del av hverdagen. Generelt øker andelen med mapper, dokumentasjon osv på skolen (og bra er det). Men det skaper utfordringer, man må jammen ha orden i sysakene. Og orden på små finger på 7 år som lager på datane, og gir navn og nummer etter katten til naboen. Jeg har virkelig lett overalt noen ganger, etter teksten til Per og Trine. Kanskje de kaldte den det? Per og Trine sin tekst? eller eventyr, hva mener de selv? Husket de å lage overskrift? eller kanskje er det lagret med de første ordene? Og hvem var det egentlig de skrev sammen med siste? Husket vi å ta ut disken etter sist gang vi lagret? Og ble det lagret i mappen fra 2b om aviser eller om eventyr som vi hadde gangen for der?

Jeg må bare innrømme det, jeg er ikke kongen av kronologisk rekkefølge, men har jeg et papir så finner jeg jo det som regel, sammen med de andre papirene og skattekortet fra i forfjord. Men det som er lagret på data. Vi lagrer på disker og cd, men noen ganger blir de brukt som frispee, andre ganger er hele servern kræsja for de noen lastet ned noe gusj på maskinen.

Tror kanskje det er lurest å printe ut alt, (om printern fungerer og vi ikke er tomme for ark), og så kopiere det. Et til barna, et til foreldrene et i en egen perm i tilfelle foreldre, barn eller dataen skulle svikte oss.

Og jeg som trodde det skulle bli mindre papirer nå som vi lagrer for fremtiden.

Ps. jeg har også brukt gode tekster fra videregående, til oppgaver på lærerutdanningen.

FRI PROGRAMVARE

I lys av forrige innlegg jeg skrev har jeg funnet mere stoff om fri programvare. I Bedre skole (nr.2 2008)
Gratis og samtidig milliardindustri. Dette er noe skolen kan ta i bruk, men det mangler kompetanse blandt lærerne

Nesten halvparten av norsk programvareindustri integrerer fri programvare i sin produksjon og tjenester. i artikkelen spør de Knyt Yrvin fra Trolltech om hva fri programvare betyr for skolen. Han forteller at mange skoler allerede benytter seg av fri programvare, kanskje mellom 250-300. Ifølge Yrvin oppnår disse skolene å få tilgang på utmerket programvare på nmesten alle felt de har bruk for til en lisens på kr. 0,-. Ikke alle skolene er så opptatt av å fortelle at de baserer seg på fri programvare. Noen skoler holder dette skjult av frykt for at IT-avdelingen i kommunen skal påby dem å gå tilbake til den programvaren som brukes i resten av kommunen, sier Yrvin.

Det er kanskje en viss terskel å gå over til Linux vist du allerede er vant til Microsoft. Jeg spurte skolen jeg jobber på, men der var det laber interesse. Et argument er at det var vanskelig for barna/foreldre og jobbe hjemme med en annen programvare.


sjekk siden:http://www.skolelinux.no/no/

Gratis nettsted

Jeg kom over en artikkel i BEDRE SKOLE (nr.3-2008), der det er omtalt bruk av et gratis nettsted. Jeg har nemlig vært litt spent på om det faktisk finnes noen som tar i bruk gratis programvarer/nettsteder, eller om det bare er en u-unyttet ressurs.

MORSOMMERE
nettbasert læringsverktøy til bruk i videregående opplæring øler elevenes lærelyst og interesse for realfagene gjennomn animasjoner, stimuiliering og interaktive oppgaver.


Det skrives om parAbel (et natsjonalt prosjekt i regi av Universitetsforlaget), bruken av parAbel er gratis og i tidsskriften Tangent gir en lærer fra Bjerntnes videregående skole rosende omtale til nettstedet. Hun sier at ParAbel er noe av det meste som er tilført matematikk opplæringen de seneste år. Videre sier hun at nettstedet egner seg godt til motivasjon, som "lærebok", variasjonsmuligheter, som hjelp til å lære på egen hånd, til repetisjon og til å gjøre matematikk morsomt.

linken er her: http://www.parabel.no/

jeg skal sette meg ned å kose meg litt med testprogrammet så oppdatering kommer siden.

KEISERVARDEN

turen var strålanes flott og må gjerne læses i motsatt rekkefølge... men det avgjør dåkker sjøl. Altså at dåkker starta med rognebæra og avslutta med steinen!

tru om det har vært en kjæmpe her og kasta stein i vanne i rein førbannelse over at sola enda e så pass oppe at han ikkje får fre til å fære på feske i mørtna, sånn uten å være i fare før å bli til stein meine æ!

Varmt og godt var det (usikker på om det hadde nåkka med den dårlige formen å gjøre, men...)... uansett så falt det i fisk at æ skulle legge inn diktet av han Helge Stagnes her i år "en utålmodig sommer".. I og med at det e høst så kanskje det ikke e heilt på kanten da, men æ får tenkte på det til i mårra!